Nå er det utrolig lenge sia jeg har skrivd. Saken er den at jeg igrunn hadde helt glemt at jeg hadde noe som lingna på en blogg her inne. Mye har skjedd siden forrigeord ble avslutta her, men den historien tar vi ikke nå. Jeg hadde dette som undervisningsmatriell faktisk på media linja ved Lundheim Fhs. i fjor.
I år starter vi med blanke ark og fargestifter. Denne bloggen skall farvelegges med farge på ny.
Vi dro den 28. oktober fulle av forventninger hele gjengen. En ni dagers tur med utrolige opplevelser. Ihvertfall i følge meg selv. Det var mye som skulle fordøyes, av alle sanser.
Vi var på, ja skal jeg nevne alle de stedene, tar det tid så her er et utrag:
- Kinesiske mur
- Himmelske freds plass
- Forbudte by
- Lama templet
- Fugleredet
- Sommerpalasset
- Peking Opera
- Kung fu show
- Opraskolen i Bejing
- Var med på en the-sermoni
- Vi var på to store marked
For min del var møtet med dette landet og disse severdighetene spesiellt. Det er ikke så veldig naturlig at for eks. den kinesiske mur, er tilrettelagt for funksjonshemmede. Og her dro vi, en gjeng på over førti stykk, hvorav 8 av dem med rullestol. Alle ble forberedt på at dette ikke kunne bli lett, men vi hadde en målsettning: – Alle som ville skulle opp, uansett hva.
Vi fikk oss en positiv overaskelse da vi kom frem til Bandaling, den delen av muren vi skulle bestige. Her var det nemelig støpt rampe helt opp på muren.
Det er flott! Og alt takket være Paralympics. det kan jeg si med nesten 100% sikkerhet
Og dette med bedre fremmkomlighet gjaldt ikke bare på muren, men en del andre severdigheter å.
Jeg merket også på reisen at kulturen var nå iferd med å endres, det er blitt mer aksept for funksjonshemmede. Det så du ikke bare på fremmkomligheten, men også det at det var fler ute blant folk. Dette fikk jeg senere bekreftet av guidene.
Og hvis jeg da til slutt skal trekke frem en severdigheten jeg selv synes var best, må det bli fugleredet, OL stadion 2008. Den var enorm! Gruppen vår var en av de 80.000 de slipper inn i dette enorme redet hver dag. Bare det å stå der, i midten av stadion og spinne rundt deg selv, kjenne blitzregnet! Da tar det ikke mange sekundene før stjernefølelsen kommer.
Men dette pratfulle redet skal antagligvis ikke bli der for alltid, Guiden fortalte at det allerde er i gang en plan om et kjøpesenter! Så dette er kanskje siste året at man får se denne fantastiske Stadionen.
Det er noe vi alle har, Men jeg mener fokuset har endret seg det er ikke lenger så “tabu” å snakke om. Nå er det blitt mer ” moderne” og både snakke om, og vise følelser.
Det å lytte til denne delen av kroppen din er viktig, Så at tilgangen på råd og hjelp, er blitt så mye mer lett tilgjrngelig, har gjort at den ikke som mest fremgående personen får hjelp
Det er noe som er veldig positivt, for jeg tror det er de som trenger hjelpen, den gode samtalen.
Ordet følelser betyr for mange sinne, eller lykke. Det er så mye mer enn det. Jeg trenger ikke å nevne alle bare tenk selv.
Vi er alle forskjellige, det er nevt til det kjedsomlige, men det er utrolig viktig å huske på. Noe som er morsomt for noen er kanskje ikke morro i det hele tatt for andre.
Så vis frem ditt følsomme spekter. Da er det lettere for andre bli kjent med deg.
En liten historie, jeg kom opp i en litt ubehaglig situasjon, det var en person som ble akutt dårlig,Det var veldig alvorlig. Jeg var første man på stedet, I denne type sittuasjoner vet jeg i prinsippet hva som skal gjøres. Så var det bare kunsten og få det til da, på kort tid. Måten jeg reagerte på var ved lammelse i noen sekunder, jeg fikk ikke rørt en finger. Det varte heldigvis ikke lenge da, så jeg fikk hentet hjelp.
Neste jeg da gjorde var å roe ned de som kom til, jeg konsentrerte meg bare om dem. Lyttet ikke til egen kropp, eller følelser. For dette var jo bare noe jeg måtte tåle, det var jo værre for den det gjalt, enn meg. Enda et eksempel på denne janteloven.
For vi er ikke noe bedre menneske enn alle andre, men om vi hele tiden er redd for og innrømme følelsene sine kan det hende folk ikke ar deg seriøst en dag,
Tenk litt over dett emne folkens!
Det er verdt og gjøre noe med det
Det å dømme noen eller noe på forhånd, skjer ofte. Mye av dette kommer av at vi ikke vet, men tror noe. Eller bare bestemmer at noe skal være sånn ut i fra første inntrykket. Disse bedømningene kan være helt feil, og ikke minst kan man komme helt feil ut av det.
Vi mennesker er slikt bygd opp at vi gjør dette, men mange av fordommene kunne likevel vært unngått. Ved et så enkelt grep som informasjon, kunne mye vært unngått.
Dette er noe vi burde begynne å være mer beviste på. Ta for eksempel en rullestolbruker, det første mange tenker at denne personen er dum, at det er syn på han/hun pga. rullestolen, og ikke minst mange tror ikke at personer som sitter i rullestol, kan gjøre normale ting.
Dette var bare et eksempel, kan nevne mange flere. Ta innvandrere, denne folkegruppen finnes det mange fordommer mot. Det er ofte at vi gjennom mediene får høre om terroraksjoner og selvmordsbombere, som da handler om disse innvandrerene. Si det kanskje var en muslim, som denne gangen sto bak dette. Det er ikke dermed sagt at alle muslimer har et ønske om og utføre disse handlingene, Tvert imot, men det blir som oftest bare dratt frem de få personene som går dette.
Jeg sa over at dette kan skyldes mangelen på informasjon eller uvitenhet, det kan jo også ligge at det blir skapt et feil bilde, og dette bilde blir gjerne skapt via media.
Så tenk litt over dette, gå litt inn i deg selv. Dømmer jeg mennsker eller handlinger? Isåfall hvorfor? Hva kan jeg gjøre for og minske dette?
Da tror jeg det vil bli lettere og være menneske, lettere og være funksonshemmet, eller ha en annen bakgrunn.
Da var det enda en periode forran pc- skjermen. Det er utrolig hvordan vi har blitt av avhengig av elektronikk, pc og ikke minst internett. Det er nesten jordens undergang om dette ikke virker. det er sprøtt! Samtidig må jeg innrømme at jeg er en ivrig bruker av dette selv.
Bare se på dette, blogg. Det å skrive dagbok med penn og papir er snart gammeldags. Nå er den nye måten å skrive blogg. Hva skal man egentlig skrive der? På bloggen er det bare å la pennen fly, eller lettere sagt, la fingrene fly over tastaturet.
Hva skjer i fremtiden? Ta internett for eksempel, utviklingen der har kommet utrolig langt på bare noen år. Bare tenk hva vi kommer til å kunne gjøre med internett, og teknologi om 10 år. Litt skremmende tanke egentlig, synes nå jeg. Det at vi gjør oss så avhengig av én ting.
Sånn personlig, kan jeg faktisk ikke huske hva jeg gjorde før mobil og pc dukket opp. Det er ikke bra! Har du prøvd en helg eller en dag, og bare slå av pc, mobil, fjerne alt som heter klokke og annet moderne utstyr? Det har jeg, og resultatet blir at jeg etterhvert blir frustrert. Jeg klarer ikke å roe meg. Det blir som et stort sug. Jeg MÅ bare! Så nå prøver jeg og venne meg litt fra det, ironisk nok sitter jeg her da, forran nettopp pc-skjermen. Men det er fordi jeg vil gi verden MIN mening på dette å.
Dette blir alså en blogg om mening, alle blogger har forsåvidt en mening, men denne kommer til og ta opp ting som bryr meg. Ting som kanskje ikke ser dagens lys så ofte.
Så følg med!
